SANDSPOLLEN er en stor og fin havn, men ikke stedet man ligger hvis man vil være alene. Enkelte steder noe utsatt for østlig vind, andre steder for sydlig, og nesten hele området er utsatt for nordlig vind. Mange steder kan man legge baugen inntil knausene eller til brygger. S og N vind kan også ta her. 

Tar man innerste fjord syd-østover, er det en lav trebrygge langs søndre land, ganske langt inn. Her vil båter med 1,4 m dypgående falle nedpå ved lavvann, men kan ligge med anker akter og baugline i land. Det sies at det er dårlig ankringsbunn her, men det har jeg kun hørt fra motorbåteiere med paraplydregg. Det er mulig andre ankertyper passer bedre her. 

Seiler man inn sundet til Sandspollen og fortsetter rett fram, finner man en brygge på N-siden av en liten odde. Her er det fint å ligge ved S vind med anker akter.

MOLOHAVN VED FILTVET. De fleste plasser er reservert for fiskebåter, men 10-12 m brygge har gjesteplasser. Man kan også ligge utenfor fiskebåtene. Sikker og grei havn kloss i leia.

TOFTE BÅTFORENING har 1,5m dybde, 8 gjesteplasser (50m gjestebrygge), vann, strøm og toilet.   

HOLMSBU HAVN  har 15 gjesteplasser, mastekran, strøm, og vaskemaskin.

RAMVIKHOLMEN syd av Tofte har bra havn på nordsiden og på østsiden syd av 1-meteren. 

TOFTEHOLMEN. Øyene i området har sjeldent plante- og insektliv. Tofteholmen består av rester etter tilførselsrøret til en vulkan. I 1991 fant man her Draculaveps. Dette er første og eneste gangen denne vepsen er funnet i verden. Den er 1,5 mm lang og står nå på nål på Zoologisk Museum i Oslo. Man finner kalkttørrenger med innslag av blodstorkenebb, maure, bergmynte og malurt. Her er også rik kratt- og buskvegetasjon med liguster, rose, slåpetorn, einer, geitved, dvergmispel, hagtorn og rogn. 

MØLEN er en botanisk perle og er fredet som naturreservat. I 1999 fant man her den sjeldne urskogsmauren Dolichodrus quadripuctatus. Den legger redene sine i morkne kvister og finnes fra Tyskland og sørover, men funnet på Mølen er første registrering i Nord-Europa. Den mest eksklusive planten på Mølen finner man ikke ved å lete på bakken, men ved å studere trekronene. Høyt oppe kan man se hauger av grønne kvister. Det er mistelteinen, en snylteplante med svært begrenset utbredelse i Norge. Den finnes bare langs strekninga Åsgårdstrand – Homestrand, på øyene utenfor Hurumlandet og noen få steder sør på Hurumlandet og på Jeløya. Ved siden av parkområder i Horten har Mølen den rikeste lokaliteten for mistelteinen i Norge.  Den er en truet planteart. I mellomkrigstiden ble den nesten utryddet. Man sagde ned trær, og man slo inn bolter for å lette innhøstingen. Mistelteinen var nemlig populær som julepynt. Om mistelteinens overlevelse avhenger av spesielle løvtrær, så avhenger mistelteinsugerens overlevelse av mistelteinen. Dette sjeldne insektet er utelukkende knyttet til mistelteinen. Nymfene (de unge dyrene) suger på bladene av mistelteinen og arten er kun kjent fra Mølen i hele Nord-Europa. Utover dette er den påvist i Polen og England. I tillegg finnes også en rekke andre sjeldne insektarter på Mølen, særlig gjelder det biller og edderkopper.

Til tross for størrelsen er Mølen en variert øy. Det er naturlig å dele den i tre partier: Nordskogen-Nordmarka, Midtskogen-Kongemarka og Sørskogen. I nord og sør er det fjellkoller med lite jorddekke og furuskog. På den midtre delen er det dyp og næringsrik jord med utrolig frodig edelløvskog.
Langs østsiden finner man fine rullesteinstrender, og det er trolig disse som har gitt navn til øya. Møl betyr skikket til å male – og blir brukt om mølle og kvern. De rundslitte steinene er som en kjempemølle som gjennom tidene har slitt mot hverandre og mot strendene. Navnet Mølen finner vi derfor igjen på rullesteinshalvøya i Brunlanes.

Strandengene og floraen på skjellsandbankene er botanisk meget interessante. Spesielt rikt er området nordvest på øya, som går over i busk- og krattvegetasjon og igjen over i lindeskog. Dette området kalles for Paradismarka. Her vokser bergmynte, dunhavre, dunkjempe, rundbelg, blåfjær, fioler og gjeldkarve. Det er også mange busker på øya: rose, slåpetorn, geitved, hagtorn, dvergmispel, morell, leddved, vivendel og krossved.

På flabergene finner du vakre partier med bittterbergknapp som lyser gult mot deg. Likeså finner du knallrøde blodstorkenebb som vokser høyt hevet over bakken. Men husk: øya er fredet og plantene skal nytes der de står.

Det er også kulturminner på Mølen. Inne på øya  passerer vi ei gravrøys, trolig fra bronsealderen, og i Kongeskogen snubler vi over steingjerder som munker i sin tid bygde for å holde dyr unna urtehagen sin. De dyrket blant annet skvallerkål. Her ligger også en urgammel eplehage som noen hevder ble plantet av munker som hadde sin base på Hovedøya ved Oslo.

I ”Vassfaret” sør på øya finner du også tegn etter mennesker. Her er stein murt opp for å samle vannet fra et naturlig vanntilsig. (Kilde: Drammens Tidende 29.07.00).